Moldeturen
Tjobing!
Jeg hadde bestemt meg for å gjøre ting som utfordret både ryggen og hodet, begge deler følger hverandre blir det sagt. Gjør man ting som gleder hodet tar man tankene bort fra smertene og utfordrer man smertene blir ting litt mer som normalt og det liker hodet. For meg er det å sitte lenge i bil tidvis såpass smertefullt at jeg har unngått det i lengre tid, nå skulle den biten utfordres. Kjøretur til Molde.
Kona og jeg pakket sakene og forlot barna hjemme med deres tante, min svigerinne, en langhelg i Molde ventet. Torsdag til søndag. Det er behagelig når 1. mai havner på en fredag :-)
En ting måtte jeg gjøre før vi kjørte til Molde, de gamle brillene mine var me-eget slitt, det var på tide å hente de nye brillene jeg hadde kjøpt. De ble ferdige akkurat tidsnok til turen. En av de tingene jeg prøver på er å sette fokus på små men viktige positive opplevelser. For meg var det at brillene ble ferdige i tide en slik opplevelse. Viktig med marginer som går i min favør, det er slik jeg må tenke. Og brillene?…
De forrige brillene var nøytrale, det er ikke disse. Det vil ta litt tid å venne seg til det.
Selv om jeg «fryktet det verste» gikk turen til Molde egentlig ganske greit, mange stoppene ble det heller ikke på den i underkant av 3,5 timers turen. Opptur.
Været var fint, helt til…
Fint vær helt til vi nærmet oss Molde…
Det var en vegg av skyer og regn som møtte oss på veien, men det bekymret oss ikke. Vi har bil med tak og rommet på hotellet er innendørs. Det viktigste er at vi kan slappe av ei helg, noe min kone trenger kanskje mer enn meg. Det kan ikke være enkelt å ha fulltidsjobb med et fulltids master-studie ved siden av og i tillegg ha en mann med de problemene jeg har. Da blir ei langhelg i Molde som liten ferie fra hverdagens stress og mas.
Dette var ei helg vi hadde sett fram til ei god stund. så været ga vi blaffen i…
Vi nærmer oss Molde…
Vel framme i Molde får vi tildelt rommet vårt og etter noen samtaler med hun i resepsjonen får vi oppgradert rommet vårt. Junior-suite. Nå går jo alt vår vei. Snakker om flaks, Stort rom med rund seng, sofagruppe, skrivebord og en chaiselong. Havutsikt. Det gledes…
Et hjørne av rommet, unnskyld, suiten vi fikk tildelt :-)
Skal man være pirkete så ser ei rund seng bedre ut enn det er å ligge i den, den ble litt for myk etter min smak. Men for all del, det var digg og litt til å være på dette rommet.
Da vi våknet neste morgen hadde det skjedd noe rart ute, skyene var borte og sola lyste opp Moldefjorden og fjellene rundt. Vakkert!
Flott utsikt fra rommet.
I sterk kontrast fra dagen før.
Etter å ha inntatt en god og mektig frokost labbet vi over til Moldebadet, et koselig lite svømmeanlegg hvor vi slappet av i det våte element i en drøy time. Nå ville vi se Atlanterhavsveien, for den hadde vi hørt så mye om. Det tok oss ca 50 minutter å kjøre dit, den var litt kortere og mindre spektakulær enn jeg hadde forestilt meg. Men vi hadde uansett vært der, det var tross alt det viktigste.
Første del av Atlanterhavsveien når du kommer fra moldesiden.
Vært der, gjort det og nå på tide å komme seg inn til Molde by igjen. Greit å utnytte det fine været, tenkte vi. Vi begynte å nærme oss molde, og så…
Her starter en vegg av skyer og regn inn mot Molde.
Vi brydde oss som sagt ikke så mye om været, vi fikk gjort det vi planla, både utendørs fikk vi sett ting og innendørs i butikker fikk vi kjøpt ting. En vellykket tur som nok ladet batteriene litt.
Turen hjem gikk også greit, et par dager med lemster kropp tåler jeg, det gir mersmak å oppleve nye ting.
Dette var en kort oppsummering av turen til Molde, en positiv opplevelse for kropp og sinn. Det var kanskje ikke det største og lengste turen det har vært skrevet om, men for meg var dette et steg i riktig retning. Det er akkurat slike ting jeg trenger.
#SakteMenSikkert
Kenneth Hasselstrøm
