Se faktatreet til høyre ———–>

 ½ år…

6 måneder
–
25,7 uker
–
180 dager
–
4.320 timer
–
259.200 minutter
–
15.552.000 sekunder

<———–

(sånn ca…)
Så lenge har jeg vært snusfri.

Det er pokker så bra og jeg tenker ikke lenger på om jeg er stolt eller ikke. Det er egentlig helt naturlig, på samme måte som det var en vane å ta seg en pris, så er det en vane nå å ikke tenke på det…

Dermed erklærer jeg herved prosjektet som vellykket og arkiver alt tankegods og skrivetrang om dette. ”Moving on” for å si det på gebrokkent nynorsk… Nye tanker og nye idéer, nye utfordringer og nye muligheter til å få til det jeg vil venter nå.

Takk for all støtte, men én person vil jeg fremheve som den viktigste brikken og årsaken til at jeg faktisk klarte det. Meg selv. Enkelt og greit og temmelig uromantisk, riktig og viktig tenkt men politisk ukorrekt. Selvfølgelig må jeg også takke familien, Fru Blogg og arvingene har støttet meg dette halvåret. Virkelig. Helt sant. Kors på halsen og æresord. Blanke i øynene og med tårer i øyekroken har de sett på meg i stum beundring. Lovordene har haglet. Salmer er skrevet og sunget i flott disharmoni rundt middagsbordet. Tiljublet hver morgen og applaudert i seng om kvelden. Nei du, det skal ikke stå på støtten her i gården… Før jeg faller for fristelsen til å overdrive, tar jeg det ned til et seriøst nivå. Jeg hadde selvsagt ikke klart det uten de nærmeste og jeg vet, gjennom tilbakemeldinger, at de både er imponert og glade for dette.

Takk også til alle dere der ute på internettets landevei og krinkelkroker som har brukt av deres tid til å lese/høre om dette. Det at dette ble gjort «offentlig» har vært viktig, det gjorde fallhøyden vesentlig større. Så takk te dåkk! Klemmer leveres ut over en lav sko ;-)

Takk for nå!

Kenneth