#SakteMenSikkert

Hei

Først vil jeg si at responsen jeg fikk på bloggen, både antall «likes» og kommentarer på facebook og «likes» på selve bloggsiden har vært større enn jeg hadde turt å håpe på. Det varmer og dere skal vite at det hjelper, alle som en, «likes» og kommentarer :-)

Det har blitt sagt og skrevet at dette er tøft gjort av meg, dette er et vanskelig tema, selv nå i 2015.
Jeg føler mer at det er riktig gjort enn tøft gjort.
Det er lenge siden jeg har vært så sikker på noe som da jeg publiserte bloggen, men jeg skal innrømme at jeg har vært spent på utfallet. Det blir noe annet enn å legge ut et bilde av et glass med smågodt eller å slenge ut en kommentar om skiftende skydekke. Beklager sammenligningen, men det blir litt som å stille seg i Adams drakt utenfor nærbutikken. Gjort er gjort og det føles egentlig godt!

Dette blir en slags del 2 av det første innlegget, bare for å fylle inn litt av det jeg ikke fikk plass til sist. De innleggene som kommer videre får en litt annen stil, litt ledigere i stilen og forhåpentligvis litt lettere å lese ;-)

Veien videre kjenner jeg ikke, ikke med kropp og hode, heller ikke hvilken retning bloggen tar. Dette er et nytt terreng for meg på mange plan.
I tillegg til tekst blir det nok noen bilder, ærlige bilder til og med, men jeg føler at de bør være relevante. En «topptur» for meg kan noen dager, men ikke så ofte, være å komme meg opp til andre etasje, mens andre dager kommer jeg meg ut og klarer langt mer.
Har det vært en dårlig uke så skriver jeg det, så blir kunsten å finne en positiv vinkling og balansere det med tanker om hva jeg bør gjøre fremover. Jeg er, som jeg skrev i det første innlegget, ikke bitter. Jeg har ingen grunn til og har heller ingen ønsker om å henge ut noen. Eventuell kritikk mot statlige, fylke og kommunale instanser blir holdt på et så saklig nivå som mulig. Det er noen følelser involvert, så et hjertesukk i ny og ne kommer, men da er det mine egne meninger og erfaringer som legges bak teksten.

Noen av de «våpnene» jeg har brukt for å komme gjennom hverdagen de siste årene har vært humor (ironi og sarkasme), familien merker fort når jeg har en tyngre periode fordi humor og humør er borte. Kona merker dette før meg, etter en stund klarer hun å få meg til å innse at jeg har en litt tyngre periode og noen grep må gjøres. Årsaken til at de som tilhører min omgangskrets utenfor huset muligens ikke har merket dette så godt, er at i de periodene har jeg holdt meg mest mulig hjemme.
De sterkeste smertene kommer i bølger, smertene er aldri helt borte, men når de er på det sterkeste så varer de alt i fra 2-3 dager opp til et par uker. Det er ofte hvor fysisk aktiv og hvor mye som ellers skjer i hverdagen som «bestemmer» dette. Det er under og i tiden etter disse lange periodene at humøret og tankene mine er litt tyngre enn normalt. I den siste tiden har smertebildet vært relativt uendret men humøret er bedre. Prosessen med å innse og det å godta at man høyst sannsynlig må leve med smerter resten av livet har vært tung og lang. Men det er nå på tide å se fremover :-)

Jeg håper at så mange som mulig ønsker å være med meg på veien videre gjennom denne bloggen, spør gjerne om det er noe dere lurer på eller kom med tips.

Etter hvert som jeg lærer meg dette med blogging kommer nok disse sidene til å endre seg litt, veien blir til mens jeg går :-)

#SakteMenSikkert

Kenneth Hasselstrøm